Kreativ taksonomi

I denne oppgaven skal vi lage en taksonomi som forklarer kreativitet. Men først vil jeg forklare taksonomi, dette er en metode som brukes for å "rangere" gitte temaer. I skolesammenheng er dette ofte kunnskap og illustreres slik:

I denne oppgaven derimot skal vi gradere kreativitet, noe som i seg selv er en kreativ utfordring. Det er vanskelig å gradere noe som blir bedre jo mer "ut av boksen" man tenker. Jeg har valgt å dele denne taksonomien i fire deler:

nivå 1:
Det bygger på en grunnleggende kunnskaper, der man kan gjenskape. Siden kreativitet er nytenkning er dette den laveste delen på taksonomien.

nivå 2:
Det neste trinnet er at man kan gjenskape men også forstå hvorfor det er gjort slik det er, at man forstår hva man lager.

nivå 3:
På dette punktet må man kunne lage egne verker med inspirasjon fra andre verker, der man henter elementer men fyller inn egne ideer.

nivå 4:
Når man når opp på øverste nivå kan man selv lage enestående arbeid som skiller seg ut fra mengden og er nyskapende.

Hva skal til for at elevbedrift som metode skal fungere på MK

Elevbedrift kan være ett spennende tiltak for å gi elever ett møte med hvordan bedrifter fungerer, dette kan være nyttig siden mange starter opp egne fotostudier og lignende. Dessverre er min egen erfaring med elevbedrift ganske negativ, der ingen av elevgruppene ville legge innsats i arbeidet sitt.

For at elevbedrift skal fungere har jeg selv lært at elevene må arbeide med ett tema de virkelig liker, dette er for å skape en interesse for den arbeidsoppgaven de står ovenfor. Det er viktig å skape en god holdning hos elevene hvor de tenker entreprenørielt. Hvis elever har problemer med startfasen og bestemme seg for produkt kan læreren starte med en idemyldring rundt elevene sine interesser. Når elever får arbeide med noe de interesserer seg for vil innsatsen alltid være større.

En metode som kan fungere i nettopp denne situasjonen kan være MAKIS-prinsippet som tar for seg essensielle   deler i arbeidet. I en slik sammenheng vil læreren fungere som en motivatør å komme med innspill for å få de på riktig vei men lar elevene selv løse problemene gjennom samarbeid. En lærer må ikke begrense elevene sitt arbeid med sin kunnskap men la de utfolde seg kreativt.

I undervisningsammenheng vil lærerens innsikt verdiskapning kunne være til stor hjelp for elevens første møte med bedrifter, siden det er området elever ofte mangler erfaring med.

Kilder:
Ingen Karin Røe Ødegård (2003) Læreprosesser i pedagogisk entreprenørskap. Kristiansand S.: Høyskoleforlaget

IKT-bruk under obsevasjonpraksis

Under vårt første møte med skolen i form av observasjonpraksis fikk vi oppgaven om å finne ut hva slags IKT bruk det var på den tildelte skolen. Jeg ble sendt til Ørsta Ungdomskule hvor jeg fulgte engelsk og kunst og håndverk for 7-klasse.

I følge lærerplanen skal elever på barne- ungdomskoler bruke IKT i undervisningen men som veldig mange andre skoler så har ikke elevene store muligheter til dette. På denne skolen var det få datarom og de fleste dataene fungerte ikke så elevene fikk sjelden bruke IKT i skolesammenheng. I løpet av praksisen var klassen jeg fulgte kun på datarom en time hvor de øvde på nasjonal prøve i form av tidligere oppgaver og prøver.

Dessverre er det ett stort problem på mange skoler med for lite midler til datautstyr eller vedlikehold, derfor blir IKT delen i læreplanen ofte glemt eller ikke gjennomført for elevene.

MAKIS-prinsippet

Ved alle undervisningsopplegg møter lærere og praktikanter en utfordring om hvordan best mulig å oppnå god læring for elevene.
Det er mange metoder på dette feltet og ett av de er MAKIS som jeg skal ta for meg her.

Først litt om hva MAKIS egentlig står for:
M - Motivering
A - Aktivisering
K - Konkretisering
I  - Individualisering
S - Samarbeid

Her er litt kort om hver del utifra Hilde Hiim og Else Hippe (Hiim og Hippe, 2009: 112-116). 
Motivering
Elever blir motivert hvis undervisningen er meningsfull eller når det er innenfor interessefeltet til elevene. Hvis elevene er interessert i det de gjør skapes en indre motivasjon, der ingen belønning er nødvendig. Om det er mangel på motivasjon kan belønning være ett alternativ, dette blir da ytre motivasjon og kan senere lede til indre motivasjon. Straff er en dårlig metode for å oppnå motivasjon, det virker som regel helt motsatt.

AktiviseringInnenfor læring vil det alltid oppstå aktivitet, enten det er fysisk eller psykisk aktivitet. En god måte å aktivisere elever kan være å la de løse en oppgave de selv mener er viktig å løse. Hvordan oppgaven blir løst varierer fra elev til elev, men det vil føre til en god aktivitet innenfor ett praktisk-teoretisk problemområde.

KonkretiseringKonkretiseringen bygger på formidling av kunnskapen. Hvordan best lære elevene stoffet de trenger å kunne. I denne delen kan man ta for seg læringspyramiden, der jo høyere på pyramiden man beveger seg desto mer abstrakt blir det.

Hvilke virkemiddel fungerer best i denne situasjonen og kunne begrunne det faglig er ett fint hjelpemiddel i en læringssammenheng.

IndividualiseringMed dette mener de at undervisningen skal tilrettelegges for den enkelte elev slik at han eller hun kan få maks utbytte fra læringen. Med dette vil alle elever bli behandlet litt forskjellig for at de skal få den behandlingen de trenger for å lære mest mulig.

SamarbeidSamarbeid oppstår i alle situasjoner på skolen, om det er lærer - elev eller elever seg imellom går ut på det samme. Det er viktig å gi elevene en rettferdig og god forståelse om samarbeid for å utruste de til senere oppgaver de vil få i hverdags- og arbeidslivet.


Over har jeg skrevet litt om hva MAKIS står for, men selv om dette står fint skrevet så er det ikke en enkelt ting å balansere dette i praksis. Alle elever og klasser er forskjellige og dermed vil forskjellige framgangsmåter brukes. Det jeg selv i egen praksis har opplevd, er gjennom motivasjon der man spiller på interesser, vil man ofte få ett godt resultat hos elevene. Uten motivasjon faller eleven bort på alle andre punkter, men er eleven motivert vil han eller hun arbeide godt på andre punkter enten individuelt eller i gruppe.
Men selv om motivasjon er viktig, så skal man ikke glemme de andre punktene. Alle elever lærer forskjellig så derfor må man individualisere læringen, samtidig som man konkretiserer den for best å nå frem til elevene og dermed aktivisere de.

Så siden jeg skrev litt kort så legger jeg ved en fin liten film om motivasjon, om den er relevant kan drøftes men lærerik er den.

Kilde: Hilde Hiim og Else Hippe (2009) Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Jeg - En medielærer

Før jeg gikk i praksis gjorde jeg meg opp en del tanker rundt det å være en lærer. Spesielt med tanke på problemer og utfordringer som kunne oppstå, eller ting jeg gledet meg til å oppleve.

Jeg gledet meg veldig til å endelig komme ut i praksis for å lære og oppleve hvordan lærerrollen virkelig er. Det er vanskelig å gjøre seg opp en forståelse for en rolle kun utifra teori og modeller. Jeg har derfor ikke kunnet gjøre meg opp noen god forståelse for det vi skulle ut i, eller hvordan jeg skulle håndtere situasjonene som garantert ville oppstå.
En annen ting jeg gledet meg til var forholdet mellom elevene og lærer. Etter observasjonpraksis i en ungdomskole var jeg spent på hvor stor forskjell det var på elevene på videregående i forhold til ungdomskole. Jeg hadde store forventninger til ett bra miljø der man kan spøke med elevene samtidig som man kan være saklig og bli tatt alvorlig.

Det var flere ting jeg var litt redd for hvordan det skulle gå, men spesielt var forelesninger i bakhodet mitt. Kunne jeg få frem bra nok informasjon, ett materiale som elevene ville lære av. Ville jeg klare å formulere meg på en måte som de ville forstå. En annen ting med det samme temaet var det å stå foran hele klassen å prate i plenum, noe som er skummelt med en stor gruppe ukjente personer. Derfor var det å oppnå en god kommunikasjon og kjemi veldig viktig for meg. Men med god oppfølging fra praksislæreren var jeg ganske sikker på at dette skulle gå bra, selv om det virket skummelt.

Jeg hadde store forventninger men gledet meg veldig til å kjenne lærerrollen på kroppen.

Netvibes

Vi skulle påbegynne en netvibesside som er beregnet på en MK-klasse med tanke på ett hovedfokus innenfor en sjanger. Siden foto er det jeg selv kjenner best til valgte jeg å lage en side om fotografi.

netvibesportalen: http://www.netvibes.com/brennhov#General

Jeg har valgt å legge ut lenker til Fotopia som er en side der det konstant legges ut nye tips for begynnere og viderekommene fotografer, i tillegg til konkuranser som vil hjelpe den enkelte studenten til å utfordre seg selv og prøve nye ting.
Det er også en liste man kan følge fra uke til uke, hvor man vil få prøvd mye forskjellige sjangre innenfor fotografi.
Værwidgeten er lagt ved siden fotografi er veldig værbestemt når man skal prøve å ta bilder utendørs.
Den siste widgeten som ligger der er en lenke til Flickr, som til dags dato er den største nettportalen for fotografi der man kan legge ut sine bilder for å få tilbakemeldinger og se andre mennesker sine bilder som inspirasjon.

Det er en enkel oversikt men kan være til hjelp for den enkelte student med mer arbeid og utbyggelse av netvibesportalen.

Barn og unges mediebruk

En undersøkelse fra 2002-2004 laget av personer fra UiO, NOVA og SINTEF tar for seg barn i alderen 7-12 år og deler de inn i fire grupper utifra hvordan og hvor mye de bruker medier. Det viser seg å være en stor forskjell på de unge og spesielt fra gutter til Jenter.

• ·         Den største gruppen, 40 prosent av barna, er Uinteresserte i den forstand

          at de i liten grad benytter seg av nye medieteknologier. Majoriteten i

          denne gruppen er jenter.

• ·         25 prosent av barna er Underholdningsorienterte brukere, fordi de først

          og fremst bruker mye tid på TV-spill.

• ·         12 prosent er Teknologiorienterte. Dette er høykompetente databrukere

          som bedriver kreative aktiviteter som å lage programmer, lage avansert

          musikk eller sysle med billedbehandling på PC. De lager også hjemmesider etc. spiller PC-spill og har mest nye medier på rommet.

• ·         23 prosent er Nytteorienterte. Disse benytter medieteknologiene instrumentelt, som et verktøy. De samler informasjon på nettet, gjør skolearbeid på PC, chatter, bruker e-post, men de ser mindre på TV enn andre.

Men forskning viser at selv med en så stor tilgang til medier som unge har i dag så bruker ikke barn hele sin tid på voldelige spill og filmer som mange mennesker frykter. Både detaljerte tidsstudier av Drotner og estimater i form av subjektive anslag for barn i Norge, England og USA bekrefter at TV er det mediet som blir brukt hver dag av barn på tvers av alder og land i anslagsvis 2 timer om dagen.

TV- og PC spill er den mest populære formen for mediebruk men tiden og bruken av spill varierer veldig på alder og kjønn. Der yngre barn og jenter spiller mye alene og såkalte ”Gudespill” hvor man overvåker det som skjer utenifra og styrer begivenhetene som i f.eks ”The Sims”. Mens gutter spiller mer sammen med andre og ofte action-spill av typen bil, skyting og militær-strategispill.

Drotner mener det er en sammenheng mellom tidsbruken på spill og medier opp mot mulighetene til aktiviteter i nærområdet. Barn i alderen 9–16 år som ikke har noe annet å gjøre ser 10 minutter mer TV enn de barna som er tilfredse med tilbudene i sitt lokale nærmiljø.

Barn viser seg å være flinkere på bruk av medier som sosiale redskaper enn voksne og klarer å skille mellom de forskjellige kanalene og forholde seg til det lokale sosiale nettverket istedenfor en global bruk med ukjente personer (NOVA).

Konsekvenser

Når det kommer til konsekvenser mediebruken har for skolen, kan jeg bare gjøre meg opp ukvalifiserte antagelser basert på mine egne erfaringer. Men jeg har selv brukt digitale medier til hjelp ved skoleoppgaver og for å holde meg oppdatert på begivenheter rundt i verden. Det at unge har mer tilgang til medier vil jeg selv se på som en positiv erfaring. Det er alltid fare for at det blir missbrukt og leder til dårlig fokus eller at unge utsettes for ting de ikke vet hvordan de skal takle, men slik er det med alt annet også. Jeg føler ikke at medier forandrer folk, men hvis man alerede er f.eks, sosialt isolert så kan nok medier føre til en større grad av isolering.

Barn lærer mye av å spille eller bruke internettet, spiller man PC-spill på nettet lærer man ofte å samarbeide med flere mennesker og utfylle en rolle slik at de klarer den oppgaven de har satt ut på, eller så kan språkkunnskaper bli bedre. Så som så mye annet er det både positive og negative sider rundt mediene, det kommer an på den grunnlegende forståelsen barn har for det de gjør og dette er noe voksne kan hjelpe til med i skole og i hjemmet.

_____________________________________________

Drotner, K. (2001). Medier for fremtiden. Børn unge og det nye medielandskab. Høst
& Søn. København.

http://www.nova.no/asset/274/2/274_2.pdf

http://www.nova.no/asset/93/2/93_2.pdf