En undersøkelse fra 2002-2004 laget av personer fra UiO, NOVA og SINTEF tar for seg barn i alderen 7-12 år og deler de inn i fire grupper utifra hvordan og hvor mye de bruker medier. Det viser seg å være en stor forskjell på de unge og spesielt fra gutter til Jenter.
- · Den største gruppen, 40 prosent av barna, er Uinteresserte i den forstand
at de i liten grad benytter seg av nye medieteknologier. Majoriteten i
denne gruppen er jenter.
- · 25 prosent av barna er Underholdningsorienterte brukere, fordi de først
og fremst bruker mye tid på TV-spill.
- · 12 prosent er Teknologiorienterte. Dette er høykompetente databrukere
som bedriver kreative aktiviteter som å lage programmer, lage avansert
musikk eller sysle med billedbehandling på PC. De lager også hjemmesider etc. spiller PC-spill og har mest nye medier på rommet.
- · 23 prosent er Nytteorienterte. Disse benytter medieteknologiene instrumentelt, som et verktøy. De samler informasjon på nettet, gjør skolearbeid på PC, chatter, bruker e-post, men de ser mindre på TV enn andre.
Men forskning viser at selv med en så stor tilgang til medier som unge har i dag så bruker ikke barn hele sin tid på voldelige spill og filmer som mange mennesker frykter. Både detaljerte tidsstudier av Drotner og estimater i form av subjektive anslag for barn i Norge, England og USA bekrefter at TV er det mediet som blir brukt hver dag av barn på tvers av alder og land i anslagsvis 2 timer om dagen.
TV- og PC spill er den mest populære formen for mediebruk men tiden og bruken av spill varierer veldig på alder og kjønn. Der yngre barn og jenter spiller mye alene og såkalte ”Gudespill” hvor man overvåker det som skjer utenifra og styrer begivenhetene som i f.eks ”The Sims”. Mens gutter spiller mer sammen med andre og ofte action-spill av typen bil, skyting og militær-strategispill.
Drotner mener det er en sammenheng mellom tidsbruken på spill og medier opp mot mulighetene til aktiviteter i nærområdet. Barn i alderen 9–16 år som ikke har noe annet å gjøre ser 10 minutter mer TV enn de barna som er tilfredse med tilbudene i sitt lokale nærmiljø.
Barn viser seg å være flinkere på bruk av medier som sosiale redskaper enn voksne og klarer å skille mellom de forskjellige kanalene og forholde seg til det lokale sosiale nettverket istedenfor en global bruk med ukjente personer (NOVA).
Konsekvenser
Når det kommer til konsekvenser mediebruken har for skolen, kan jeg bare gjøre meg opp ukvalifiserte antagelser basert på mine egne erfaringer. Men jeg har selv brukt digitale medier til hjelp ved skoleoppgaver og for å holde meg oppdatert på begivenheter rundt i verden. Det at unge har mer tilgang til medier vil jeg selv se på som en positiv erfaring. Det er alltid fare for at det blir missbrukt og leder til dårlig fokus eller at unge utsettes for ting de ikke vet hvordan de skal takle, men slik er det med alt annet også. Jeg føler ikke at medier forandrer folk, men hvis man alerede er f.eks, sosialt isolert så kan nok medier føre til en større grad av isolering.
Barn lærer mye av å spille eller bruke internettet, spiller man PC-spill på nettet lærer man ofte å samarbeide med flere mennesker og utfylle en rolle slik at de klarer den oppgaven de har satt ut på, eller så kan språkkunnskaper bli bedre. Så som så mye annet er det både positive og negative sider rundt mediene, det kommer an på den grunnlegende forståelsen barn har for det de gjør og dette er noe voksne kan hjelpe til med i skole og i hjemmet.
_____________________________________________Drotner, K. (2001). Medier for fremtiden. Børn unge og det nye medielandskab. Høst
& Søn. København.
http://www.nova.no/asset/274/2/274_2.pdf
http://www.nova.no/asset/93/2/93_2.pdf
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar