Før jeg gikk i praksis gjorde jeg meg opp en del tanker rundt det å være en lærer. Spesielt med tanke på problemer og utfordringer som kunne oppstå, eller ting jeg gledet meg til å oppleve.
Jeg gledet meg veldig til å endelig komme ut i praksis for å lære og oppleve hvordan lærerrollen virkelig er. Det er vanskelig å gjøre seg opp en forståelse for en rolle kun utifra teori og modeller. Jeg har derfor ikke kunnet gjøre meg opp noen god forståelse for det vi skulle ut i, eller hvordan jeg skulle håndtere situasjonene som garantert ville oppstå.
En annen ting jeg gledet meg til var forholdet mellom elevene og lærer. Etter observasjonpraksis i en ungdomskole var jeg spent på hvor stor forskjell det var på elevene på videregående i forhold til ungdomskole. Jeg hadde store forventninger til ett bra miljø der man kan spøke med elevene samtidig som man kan være saklig og bli tatt alvorlig.
Det var flere ting jeg var litt redd for hvordan det skulle gå, men spesielt var forelesninger i bakhodet mitt. Kunne jeg få frem bra nok informasjon, ett materiale som elevene ville lære av. Ville jeg klare å formulere meg på en måte som de ville forstå. En annen ting med det samme temaet var det å stå foran hele klassen å prate i plenum, noe som er skummelt med en stor gruppe ukjente personer. Derfor var det å oppnå en god kommunikasjon og kjemi veldig viktig for meg. Men med god oppfølging fra praksislæreren var jeg ganske sikker på at dette skulle gå bra, selv om det virket skummelt.
Jeg hadde store forventninger men gledet meg veldig til å kjenne lærerrollen på kroppen.
