Kreativ taksonomi

I denne oppgaven skal vi lage en taksonomi som forklarer kreativitet. Men først vil jeg forklare taksonomi, dette er en metode som brukes for å "rangere" gitte temaer. I skolesammenheng er dette ofte kunnskap og illustreres slik:

I denne oppgaven derimot skal vi gradere kreativitet, noe som i seg selv er en kreativ utfordring. Det er vanskelig å gradere noe som blir bedre jo mer "ut av boksen" man tenker. Jeg har valgt å dele denne taksonomien i fire deler:

nivå 1:
Det bygger på en grunnleggende kunnskaper, der man kan gjenskape. Siden kreativitet er nytenkning er dette den laveste delen på taksonomien.

nivå 2:
Det neste trinnet er at man kan gjenskape men også forstå hvorfor det er gjort slik det er, at man forstår hva man lager.

nivå 3:
På dette punktet må man kunne lage egne verker med inspirasjon fra andre verker, der man henter elementer men fyller inn egne ideer.

nivå 4:
Når man når opp på øverste nivå kan man selv lage enestående arbeid som skiller seg ut fra mengden og er nyskapende.

Hva skal til for at elevbedrift som metode skal fungere på MK

Elevbedrift kan være ett spennende tiltak for å gi elever ett møte med hvordan bedrifter fungerer, dette kan være nyttig siden mange starter opp egne fotostudier og lignende. Dessverre er min egen erfaring med elevbedrift ganske negativ, der ingen av elevgruppene ville legge innsats i arbeidet sitt.

For at elevbedrift skal fungere har jeg selv lært at elevene må arbeide med ett tema de virkelig liker, dette er for å skape en interesse for den arbeidsoppgaven de står ovenfor. Det er viktig å skape en god holdning hos elevene hvor de tenker entreprenørielt. Hvis elever har problemer med startfasen og bestemme seg for produkt kan læreren starte med en idemyldring rundt elevene sine interesser. Når elever får arbeide med noe de interesserer seg for vil innsatsen alltid være større.

En metode som kan fungere i nettopp denne situasjonen kan være MAKIS-prinsippet som tar for seg essensielle   deler i arbeidet. I en slik sammenheng vil læreren fungere som en motivatør å komme med innspill for å få de på riktig vei men lar elevene selv løse problemene gjennom samarbeid. En lærer må ikke begrense elevene sitt arbeid med sin kunnskap men la de utfolde seg kreativt.

I undervisningsammenheng vil lærerens innsikt verdiskapning kunne være til stor hjelp for elevens første møte med bedrifter, siden det er området elever ofte mangler erfaring med.

Kilder:
Ingen Karin Røe Ødegård (2003) Læreprosesser i pedagogisk entreprenørskap. Kristiansand S.: Høyskoleforlaget

IKT-bruk under obsevasjonpraksis

Under vårt første møte med skolen i form av observasjonpraksis fikk vi oppgaven om å finne ut hva slags IKT bruk det var på den tildelte skolen. Jeg ble sendt til Ørsta Ungdomskule hvor jeg fulgte engelsk og kunst og håndverk for 7-klasse.

I følge lærerplanen skal elever på barne- ungdomskoler bruke IKT i undervisningen men som veldig mange andre skoler så har ikke elevene store muligheter til dette. På denne skolen var det få datarom og de fleste dataene fungerte ikke så elevene fikk sjelden bruke IKT i skolesammenheng. I løpet av praksisen var klassen jeg fulgte kun på datarom en time hvor de øvde på nasjonal prøve i form av tidligere oppgaver og prøver.

Dessverre er det ett stort problem på mange skoler med for lite midler til datautstyr eller vedlikehold, derfor blir IKT delen i læreplanen ofte glemt eller ikke gjennomført for elevene.