onsdag 2. februar 2011

MAKIS-prinsippet

Ved alle undervisningsopplegg møter lærere og praktikanter en utfordring om hvordan best mulig å oppnå god læring for elevene.
Det er mange metoder på dette feltet og ett av de er MAKIS som jeg skal ta for meg her.

Først litt om hva MAKIS egentlig står for:
M - Motivering
A - Aktivisering
K - Konkretisering
I  - Individualisering
S - Samarbeid

Her er litt kort om hver del utifra Hilde Hiim og Else Hippe (Hiim og Hippe, 2009: 112-116). 
Motivering
Elever blir motivert hvis undervisningen er meningsfull eller når det er innenfor interessefeltet til elevene. Hvis elevene er interessert i det de gjør skapes en indre motivasjon, der ingen belønning er nødvendig. Om det er mangel på motivasjon kan belønning være ett alternativ, dette blir da ytre motivasjon og kan senere lede til indre motivasjon. Straff er en dårlig metode for å oppnå motivasjon, det virker som regel helt motsatt.

AktiviseringInnenfor læring vil det alltid oppstå aktivitet, enten det er fysisk eller psykisk aktivitet. En god måte å aktivisere elever kan være å la de løse en oppgave de selv mener er viktig å løse. Hvordan oppgaven blir løst varierer fra elev til elev, men det vil føre til en god aktivitet innenfor ett praktisk-teoretisk problemområde.

KonkretiseringKonkretiseringen bygger på formidling av kunnskapen. Hvordan best lære elevene stoffet de trenger å kunne. I denne delen kan man ta for seg læringspyramiden, der jo høyere på pyramiden man beveger seg desto mer abstrakt blir det.
Hvilke virkemiddel fungerer best i denne situasjonen og kunne begrunne det faglig er ett fint hjelpemiddel i en læringssammenheng.

IndividualiseringMed dette mener de at undervisningen skal tilrettelegges for den enkelte elev slik at han eller hun kan få maks utbytte fra læringen. Med dette vil alle elever bli behandlet litt forskjellig for at de skal få den behandlingen de trenger for å lære mest mulig.

SamarbeidSamarbeid oppstår i alle situasjoner på skolen, om det er lærer - elev eller elever seg imellom går ut på det samme. Det er viktig å gi elevene en rettferdig og god forståelse om samarbeid for å utruste de til senere oppgaver de vil få i hverdags- og arbeidslivet.


Over har jeg skrevet litt om hva MAKIS står for, men selv om dette står fint skrevet så er det ikke en enkelt ting å balansere dette i praksis. Alle elever og klasser er forskjellige og dermed vil forskjellige framgangsmåter brukes. Det jeg selv i egen praksis har opplevd, er gjennom motivasjon der man spiller på interesser, vil man ofte få ett godt resultat hos elevene. Uten motivasjon faller eleven bort på alle andre punkter, men er eleven motivert vil han eller hun arbeide godt på andre punkter enten individuelt eller i gruppe.
Men selv om motivasjon er viktig, så skal man ikke glemme de andre punktene. Alle elever lærer forskjellig så derfor må man individualisere læringen, samtidig som man konkretiserer den for best å nå frem til elevene og dermed aktivisere de.

Så siden jeg skrev litt kort så legger jeg ved en fin liten film om motivasjon, om den er relevant kan drøftes men lærerik er den.

Kilde: Hilde Hiim og Else Hippe (2009) Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

1 kommentar:

  1. Dette var en lagendarisk kul video, og absolutt en bra måte å utfylle bloggen din med svært interessant informasjon.

    Den minner meg om ei historie som eg fekk fortalt av en kompis som jobba i ei typisk IT-bedrift.

    I denne bedrifta var det slik at kvar fredag etter jobb kunne du gå opp på et rom med sofa og kjøleskap, i kjøleskapet var det gratis øl, bare å forsyne seg om du ville ha "vorspiel" spandert av firmaet.

    Det som skjedde på dette rommet var derimot svært interessant. Dei som sat der hadde ein felles faktor: dei var alle ansatte i samme firma. Når dei tok seg eit par øl så snakka dei sjølvsagt om alt som skjedde i kvardagen sin, og mykje av den kvardagen var sjølvsagt jobbrelatert.

    Folk som ikkje snakka så mykje i lag i arbeidskvardagen følte no dei "ikkje var stempla inn" og dermed fritt kunne snakke om alt mogeleg. Dei snakka dermed mykje om jobben, og ikkje minst problema i jobben… MEN dei kom også ofte opp med gode måtar problema kunne løysast på, fann ut kva evner andre hadde som kunne kombinerast med deira eigne evner. Rett og slett vart denne sofaen og kjøleskapet ein slags "think tank" eller eit fritt idéforum. Dei ansatt satt altså frivillig og grubla ut gode idear for firmaet, og dette for ei timelønn på bokstavleg tala 2 øl i timen… noko som sjølvsagt er langt under vanleg timelønn, og samtidig i ein setting som dei trivdest svært godt i.

    Eg syns dette er interessant i forhold til korleis ein kan få M-otivert og A-ktivisert elevane i MK-faget. ( I forhold til Makis).

    ( eg set sjølvsagt at gratis øl ikkje er å anbefale for ungdom i den vidaregåande skulen, men kven seier at brus og pølse i brød ikkje kan fylle samme funksjon? )

    Å finne ut kva eleven likar å gjere på fritida, for så å prøve å få dette inn i eit skuleprosjekt må utan tvil vere ein god metode. Som eksempel kan vi seie at ein elev som spelar mykje dataspel, kan vere svært motivert til å lære seg 3D-animasjon og spelutvikling, som absolutt burde vere foreineleg med Media og kommunikasjonsfaget.

    SvarSlett